Fakta om isbading - Artikkel frå ‘I Form’ nr 1/1994 |
DERFOR ELSKER ISBADERNE DUKKERTEN I DET KALDE VANNETBLODET STRØMMER RASKERE OG SMERTER DEMPES |
Blodtrykket stiger, pulsen faller, og kroppen skiller ut stresshormoner når den blir utsatt for et slikt iskaldt vinterbad. Og det er nettopp derfor isbaderne lar seg friste av den kjølige fornøyelsen. Det er fremdeles mørkt når de nakne silhuettene beveger seg ned mot isen som dekker sjøen. Etter litt jobbing med hakker og spader, er det hull i isen, og det svarte, kalde vannet skvulper mot den frosne kanten. Frosten biter i naken hud, men på tross av kulden hopper badeenglene ned i det iskalde vannet, en etter en, under høylytt grøssing og frydefulle hyl. Få minutter etter er det hele overstått. De kuldeelskende isbademe sitter i det oppvannete omkledningsrommet, og praten går livlig om løst og fast. Før den iskalde morgendukkerten var stemningen mer dempet og folk heller fåmælte. Men nå er det blitt liv og fart i forsamlingen. Det er ikke så rart at de er mer våkne og opplagte nå. Hvem ville ikke vært det etter å ha utsatt seg for et regulært frysepunktsbad? Man blir oppkvikket av isbadingen Hvis vi spør isbademe selv, oppgir de mange gode grunner til å utsette seg for slike regelmessige kuldesjokk hele vinteren igjennom. De fleste mener at man blir utrolig oppkvikket av det voldsomme temperaturskiftet. Blodet strømmer raskere, og de føler seg friske og i godt humør etter den iskalde dukkerten. Andre mener at det er helt konkrete fordeler ved badingen. - På et tidspunkt hadde jeg ofte smerter i ryggen, forklarer Arne Møller, en 71 år gammel isbader. - Jeg prøvde alt, fra piller til kiropraktor, men ingenting hjalp. Etter at jeg begynte med isbading, har jeg imidlertid overhodet ikke hatt noen problemer. Og så er det også litt meditasjon over det. Når jeg stiller frisk og opplagt på arbeidet om morgenen, har jeg allerede vært ute og nytt naturen, og det er da en utmerket måte å begynne dagen på, ikke sant? Torkil Norel er også 7l år. Han har vært ivrig isbader siden han var 25 år, og han forklarer den kalde følelsen slik: - Akkurat i det øyeblikket du kommer under, er det selvfølgelig iskaldt. Men kort tid etterpå kan du regelrett merke hvordan varmen strømmer gjennom deg, og det blir fart på blodsirkulasjonen. Samtidig vet du at det ligger mange og snorksover hjemme mens du er nesten alene med kulden, isen og det iskalde sjokket. Det gir en viss tilfredsstillelse. Isbademe oppholder seg i vannet i 10-20 sekunder om gangen. Noen tar en kort svømmetur, mens andre bare dukker seg. Noen isbadere liker enda større temperatur-messige opp- og nedturer. De kombinerer det kalde badet med å ta badstu. - Først er det ut i vannet,så i badstuen og deretter i vannet igjen. Noen tar hele runden flere ganger i strekk, forteller Torkil Norel. Blodtrykket stiger og pulsen synker Samtlige isbadere er enige om at det er sunt å utsette kroppen for et daglig kuldesjokk. Og legevitenskapen er faktisk tilbøyelig til å gi dem rett i det. Den finske legen Kyllikki Kauppinen har undersøkt hva som egentlig skjer i kroppen når man går direkte fra den varme saunaen til minusgradene i sjøen. Forsøkspersonene ble utstyrt med termometere forskjellige steder på kroppen, og et spesielt termometer ble senket ned i spiserøret. Det siste målte kjernetemperaturen i kroppen, som er svært viktig for menneskets evne til å overleve i ekstrem kulde. Dessuten fikk personene målt blodtrykket og pulsen samt tatt blodprøver for å undersøke eventuelle hormonforandringer under temperatursvingningene. Under oppholdet i badstuen steg både hud- og kroppstemperaturen langsomt. Blodkarene i kroppen ble utvidet, og dermed falt blodtrykket. Samtidig slo hjertet raskere fordi kroppen prøvde å kjøle ned blodet. Ved den plutselige temperaturendringen til minusgrader skjedde den omvendte reaksjonen: Hudtemperaturen sank, og for å holde på varmen, trakk blodkarene seg sammen. Dette førte til forhøyet blodtrykk. Pulsen sank også. På tross av de svært lave temperaturene var det ingen utsving på termometeret som viste kjernetemperaturen i kroppen. Innsnevringen av blodårene og det forhøyete blodtrykket forklarer følelsen av at blodet bruser, noe de fleste isbadere kan beskrive. Til gjengjeld må man lete i blodprøvene for å finne forklaringen på hvorfor isbading kan virke smertestillende. Kroppen skiller ut stresshormoner Det viste seg nemlig at hormonene også reagerte på det voldsomme kuldesjokket. Kroppen skilte ut store mengder stresshormoner, og spesielt skjedde det en stigning av innholdet av noradrenalin og kortisol i blodet. Stigningen er tegn på at det sympatiske nervesystemet er aktivert, og det kan tenkes å ha en smertestillende effekt. For øvrig peker flere leger på at helsetilstanden blant isbadere generelt skiller seg fra andre menneskers. For det første produserer de, i motsetning til andre mennesker, brunt fett, som beskytter mot kulde. Det kan være derfor de holder bedre på varmen i det kalde vannet. Det er også den forskjellen at de fleste isbadere har lavere puls, det vil si under 60 slag i minuttet, og det må sies å være utmerket. En lav hvilepuls er nemlig tegn på at personen er i god form. En kald dukkert gir en god start på dagen Legene er likevel ikke bare positive når det gjelder de påståtte velsignelsene ved isbading. De voldsomme temperatursvingningene, fra 90 graders varme i badstuen til frysepunktet ute, er en meget stor belastning for hjertet og hele blodomløpet. Så folk som har tendenser til hjerteproblemer, bør nok overveie å finne seg en annen vintersport. Men det er nå heller ingen av de morgenfriske isbademe ved den lille sjøen som har problemer med hjertet. Tvert imot påstår de alle at de har langt bedre helse enn de menneskene som først nå er i ferd med å drikke morgenkaffen. - En kalddukkerter akkurat det som skal til for å gi kroppen det den trenger for å komme i gang, og det er atskillig mer oppkvikkende enn mange kopper sterk kaffe, sier Ame Møller. Og mens isbademe forlater klubbhuset friske og opplagte, klare til å ta fatt på en ny dag, er resten av byen så smått begynt å gni søvnen ut av øynene. |